Friskolene mottar statstilskudd basert på to elevtellinger i året. I dette politiske notatet argumenterer NFFL for at det er elevtellingen på høsten som bør være grunnlaget for å beregne statstilskudd. Når statstilskuddet kan reduseres i forbindelse med elevtellingen i april, står dette i veien for at skolene kan følge opp elever som står i fare for å falle ut av videregående opplæring.

Les hele notatet her: Politisk notat Elevtellingen 1.april

 

I forbindelse med regjeringsforhandlingene på Granavolden, spilte friskoleorganisasjonene inn sine krav. Nå som den nye regjeringsplattformen er presentert, ser NFFL at de frittstående skolene pekes på som en viktig del av det norske utdanningstilbudet og at regjeringen ønsker å sikre disse skolene. Samtidig er ikke løftene om hvordan dette skal skje, konkretisert i stor grad. NFFL håper regjeringen vil vise at de mener alvor og gjøre konkrete grep for å sikre de frittstående skolene.

Les friskolene forslag og krav her: Forslag til regjeringserklæringen fra friskoleorganisasjonene

Noen utdrag fra Granavold-plattformen:

Friskoler utgjør en liten andel, men et viktig mangfold i norsk skole. Regjeringen vil sikre retten til å etablere og drive friskoler, beholde dagens friskolelov, og legge til rette for friskoler med alternativ pedagogikk, livssynsmessig grunnlag og en egenart som representerer et alternativ til den offentlige skolen. Integreringshensyn skal tillegges vekt ved godkjenning av friskoler.

Regjeringen vil:

• Øke kapitaltilskuddet til friskolene.

• Legge til rette for at friskolene har mulighet til å gi undervisning av samme kvalitet som den offentlige skolen.

• Beholde en reell mulighet til å drive friskoler som supplement og alternativ til den offentlige videregående skolen.

 

Høyere yrkesfaglig utdanning

Regjeringen mener at det må skapes flere jobber. Fagskolene er et viktig virkemiddel for å nå målet om at flere må kvalifiseres for disse jobbene. Fagskoleutdanning betegnes ofte som «arbeidslivets utdanning», fordi utdanningstilbudet drives og utvikles i nært samarbeid med arbeidslivet. Dette gir muligheter til å skreddersy utdanningene til arbeidslivets kompetansebehov, og det gir studentene relevant utdanning.

Regjeringen vil:

• Gjennomføre et kvalitetsløft i fagskolene og likestille fagskolestudenter med andre studenter.

• Stimulere til tettere samarbeid mellom skoleeiere og næringsliv for å heve kvaliteten og sikre praksisnær utdanning.

• Bedre overgangsordningene mellom fagskole og høyskole/universitet.

• Øke kunnskapen om fagskoleutdanning i rådgivningstjenestene.

• Legge til rette for et mangfold av offentlige og private fagskoler.»

 

 

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund er glad for at regjeringen vil ha en betydelig satsning på både forskning, høyere utdanning, yrkesfag og fagskoler, samt at det vil bli flere studieplasser til fagskoler.

NFFL er tilfreds med at regjeringen foreslår å utvikle ordningen fra 2017 med utlysning av utviklingsmidler som det kan søkes om.
Videre er NFFL fornøyd med at det foreslås 32,5 mill. kroner til ulike tiltak og prosjekt som skal bidra til kvalitetsutvikling i fagskoleutdanningen, gjøre fagskolesektoren tilgjengelig og synlig og øke kunnskapsgrunnlaget om fagskolesektoren, i tråd med St. 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning.

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund støtter imidlertid ikke at midlene fra kap. 276, post 72 skal flyttes til kap. 240 post 60 under programkategori 07.40. Det er 14 fagskoler som mottar tilskudd over kap. 276, post 72. Disse midlene er per i dag øremerket hver enkelt skole. Ved flytting av midlene til programkategori 07.40 er ikke midlene øremerket. Tilskuddet blir to-delt: 80 % grunntilskudd og 20 % resultatbasert tilskudd. Det resultatbaserte tilskuddet beregnes ut ifra det samlede antall fagskolepoeng/studiepoeng avlagt ved fagskolene i hvert enkelt fylke. Den resultatbaserte delen av tilskuddet går til fylket, uten at det foreligger føringer på fordeling mellom fagskolene. Dette kan medføre en vesentlig innstramming av de økonomiske rammene for de private fagskolene NFFL representerer, med alle negative konsekvenser dette medfører.

NFFL tolker denne utviklingen derfor som en motsetning til budskapet tidligere kommunisert gjennom St. 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning om ytterlige styrking av og innovasjon i fagskolesektoren.

NFFL mener at flere fagskoleutdanninger må få statsstøtte. Fagskoler som mottar statsstøtte bør av hensyn til studentene fullfinansieres.
Det er uheldig at naturbruksskolene får lavere tilskudd enn i 2017. NFFL mener det bør være et prinsipp om at man ikke får lavere tilskudd enn tidligere år.

De aller fleste godkjente toppidrettsgymnas får et ekstra «toppidrettstilskudd» over statsbudsjettet, jamfør kap. 228 post 79 Toppidrett. Dette toppidrettstilskuddet varierer imidlertid mye i sum per elev mellom de ulike skolene. NFFL mener at denne skjevfordelingen må rettes opp i og at tilskuddet per elev bør komme opp på den høyeste satsen for samtlige toppidrettsskoler.
De mindre og frittstående videregående skolene, er som andre finansiert med statsstøtte per elev. Dette blir svært marginalt og uforutsigbart. En grunnfinansiering må komme på plass for å sikre driften av disse skolene. Gjennom dette kan en sikre yrkesutdanningen for de smalere fagene.

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund er skuffet over regjeringens manglende vilje til å gjøre noe med å inkludere husleiekostnadene inn i tilskuddsgrunnlaget for friskoler.