Krevende tider for ideelle skoler

I dag gjennomfører utdannings- og forskningskomiteen høring på forslaget til statsbudsjett for 2023. I budsjettet er det foreslått flere kutt og ideelle skoler rammes igjen hardt. NFFL håper komiteen vil jobbe for en mer nyansert skolepolitikk som tar vare på et mangfold i et skoletilbudet som kan favne mer og flere enn offentlig skole kan favne alene.

Hele NFFLs høringsinnspill kan lese her.

Finansieringssystemet for fagskolene må styrkes

Finansieringen av fagskolene er nå oppe til evaluering og NFFL mener det er et stort behov for å bedre denne ordningen. At finansieringenssystemet fungerer på en hensiktsmessig måte, er avgjørende for hele fagskolesektoren og for et mangfold i fagskoleutdanningene.

Evalueringsrapporten som Deloitte har utarbeidet om finansieringssystemenet for fagskolesektoren, er andre delrapport i evalueringen av fagskolemeldingen (Meld. St. 9 (2016-2017). NFFL mener rapporten har flere gode anbefalinger for å forbedre finansieringssystemet for fagskolene. Det er et stort behov for mer forutsigbarhet og ryddighet i finansieringssystemet for fagskolene etter at fylkeskommunene tok over forvaltningen av denne tilskuddsordningen. Det er behov for klare rettningslinjer, like prosedyrer på tvers av fylkeskommuner, god inforamsjon til fagskolene for å sikre forutsigbarhet og dessuten at regelverk og frister overholdes. Her er det store mangler i dag.

NFFL er imidlertid sterkt uenig i rapportens anbefaling om å fjerne skjermingen av en gruppe fagskoler. Det kan framstå som ryddig at alle fagskoler mottar tilskudd etter samme prinsipper, men NFFL mener denne anbefalingen ikke tar hensyn til at noen fag skiller seg ut og trenger andre betingelser for å ivaretas. Stortinget vedtok å skjerme tilskuddet til en gruppe fagskoler da den ordinære tilskuddsforvaltningen ble overført til fylkeskommunene. Blant skolene som ble skjermet, er kunstfagskolene. Årsaken til at disse ble skjermet, var en bekymring for at kunstutdanninger ville bli nedprioritert i konkurranse med andre fagutdanninger som er mer direkte etterspurt av arbeidslivet og bransjer i fylkeskommunene. Denne risikoen er fremdeles like aktuell, og vi ber om at dette vektlegges i utformingen av finansieringsordningene. Da er det behov for å utrede en egen tilskuddsmodell for disse skolene.

Hele NFFLs høringsinnspill kan leses her.

Bildet er hentet fra et studentprosjekt ved Ytre kunstfagskole i Ålesund.

Utdanningskomiteen på skolebenken hos Plus-skolen

I dag, 1. september, har Stortingets utdannings- og froskningskomié besøkt Plus-skolen i Fredrikstad, en av de tre små kulturarvskolene som tar et avgjørende ansvar for ivaretagelsen av små tradisjonshåndverksfag i Norge.

Det var en lydhør komite som møtte rektor ved skolen, Bjørn Tønnesen. Under besøket, fikk skolen vist hvilken unik utdanningsistitusjon de er og dessuten den avgjørende rollen som skolen spiller for ivaretagelsen av imateriell kulturarv i Norge. Samtidig fikk Tønnesen pekt på utfordringene som kulturarvskolene møter både når det kommer til økonomi, byråkrati og systemer som gjør det vanskelig å drive opplæring i tradisjonshåndverk i Norge. En av utfordringene skolene møter i lovverket og finansieringen, er knyttet til opptak av voksne elever.

Tønnesen takket for den ekstra grunnfinansieringen som ble vedtatt i revidert statsbudsjett for 2022. En grunnfinansiering av de tre skolene er avgjørende for at skolene skal kunne opprettholde undervisningen i små tradisjonshåndverksfag og skolene forventer at de heretter blir en fast post på statsbudsjettet.

Med omvisning i skolens lokaler, fikk komiteen innblikk i hvordan skolen driver opplæring i gullsmedfaget, skomakerfaget og båtbyggerfaget.  Plus-skolen er en skole som drives på et ideelt grunnlag og som er godkjent etter Privatskoleloven. Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) jobber for at det må bli et tydeligere skille mellom skoler som drives på et ideelt grunnlag og skoler som driver med et mer kommersielt formål, slik at skoler som tar et viktig samfunnsansvar og som utgjør viktige opplæringsalternativ, kan sikres.

Bildet viser komiteens leder, Hege Bae Nyholt (R), som får et innblikk i elevenes arbeid under omvisningen på Plus-skolen.

Endelig sikres kulturarvskolene for framtida

Etter forhandlingene om revidert budsjett mellom Ap, Sp og SV ble det i dag lagt fram enighet om å bevilge en midlertidig støtte til de tre kulturarvskolene Hjerleid handverksskole, Plus-skolen og Møbelsnekkerskolen. Dette er i påvente av en grunnfinansiering som regjeringen har uttrykt i Hurdalsplattformen at de ønsker å få på plass for å sikre de tre kulturarvskolene.

De tre kulturarvskolene er unike i norsk sammenheng og har over mange år har bygd opp en spisskompetanse innen håndverksfag. Undervisningstilbudet ved disse skolene er i dag et avgjørende bidrag til at Norge skal kunne leve opp til sine forpliktelser gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.

Nylig gikk også en enstemmig utdannings- og forskningskomité inn for å endre et av godkjenningsgrunnlagene som de tre skolene drives etter slik at dette godkjenningsgrunnlaget ikke kun skal omfatte verneverdige fag, men nå også skal favne tradisjonshåndverksfag. Dette er en viktig lovendring for videre drift og utvikling av skolene.

De tre skolene har over flere år hatt en krevende økonomi. At de tre kulturarvskolene fortsatt er i drift, skyldes i stor grad ildsjeler og dugnadsinnsats og det haster derfor med å få på plass en forutsigbar og trygg økonomi for skolene. Kunnskapsdepartementet skal være igang med et arbeid for å utrede en grunnfinansiering av skolene og å se på de videre betingelsene skolene drives under. Dette er gir håp for en levende kulturarv i framtida ved gode opplæringstilbud innen små håndverksfag.

 

 

Behov for endringer i opptakspoeng til høyere utdanning

Skoler godkjent etter kap.6A i friskoleloven utløser i dag ikke tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning. NFFL mener dette er en urimelig ordning og at et år ved en kap.6A-skole bør utløse to tilleggspoeng på linje med et år på folkehøyskole.

I 2021 ble det satt ned et offentlig utvalg som skal gå gjennom systemet for opptak til høyere utdanning. Opptaksutvalget skal levere sin utredning senest i desember 2022.

NFFL ber Opptaksutvalget om å gjøre en vurdering av kap.6A-skolene og har invitert utvalget til å besøke en av våre medlemsskoler.

Her kan du lese hele NFFLs innspill til Opptaksutvalget.

Regjeringen rammer de ideelle friskolene

Den nye regjeringens forslag til endringer og innstramminger i dagens friskolelov, rammer først og fremst de ideelle skolene. I sitt arbeid med å stramme inn for privatskoler, skjærer regjeringen alle over en kam og NFFL mener at dette i hovedsak går ut over de ideelle skolene som i dag utgjør viktige samfunnsbidrag. NFFL håper at dette er utilsiktet og at regjeringen vil lytte til friskoleorganisasjonene som representerer skolene som driver på ideelt grunnlag. NFFL har på linje med Steinerskoleforbundet, Montessori Norge og Kristne Friskolers Forbund uttalt at de er imot lovendringsforslagene som Kunnskapsdepartementet har sendt på høring. Framfor å viske ut skillet mellom kommersiell og ideell skoledrift, bør regjeringen jobbe for å tydeliggjøre dette skillet.

Her kan du lese NFFLs høringssvar.

 

Ber om raske grep for å sikre frittståendes skolers økonomi

I årets statsbudsjett er det spesielt to saker som NFFL ser som kritiske for å sikre de frittstående skolene økonomi.

I statsbudsjettet for 2022 er det for både grunnskole og flere linjer på videregående, en stor nedgang i støttesatsene. Kunnskapsdepartementet skriver i budsjettforslaget at de vil se nærmere på årsakene til denne nedgangen og eventuelt komme tilbake med forslag om økte bevilgninger hvis de avdekker forhold i beregningene som har forårsaket urimelige utslag i satsene. Friskolene Kontaktforum (FK) ber derfor om at satsene fra 2021 videreføres så lenge det er stor usikkerhet omkring tallgrunnlaget.

NFFL har over lengre tid arbeidet for å sikre tre små kulturarvskoler. Disse skolene utgjør i dag viktige kulturinstitusjoner og er forvaltere av en nasjonal immaterial kulturarv. Ved behandlingen av fjorårets statsbudsjett, la både familie- og kulturkomiteen og utdannings- og forskningskomiteen inn merkander hvor de ba regjeringen se på hvordan de små håndverksfagene og de tre skolene kunne sikres. Dessverre opplever NFFL at Solberjregjeringen ikke har tatt dette på alvor. Det haster nå å få på plass en finansiering av de tre skolene.

Nedenfor kan du lese NFFLs og Friskolenes Kontaktforums skriftlige innspill til statsbudsjettet.

Innspill til budsjett 2022 fra Friskolenes Kontaktforum

NFFLs uttalelse til Prop. 1 S (2021-2022)

NFFLs uttalelse til Prop. 1 S (2021-2022) familie- og kulturkomiteen

 

 

To viktige seire med ny regjering

I dag la den nye regjeringen fram sin regjeringserklæring Hurdalsplattformen. Erklæringen inneholder to konkrete, gode nyheter om saker NFFL har arbeidet med over lengre tid. Den nye regjeringen ønsker å innføre en særskilt grunnfinansiering for kulturarvskoler og å sikre at disse skolene også kan ta inn voksne som ikke har en rett til videregående opplæring i disse fagene. Den nye regjeringen vil også opprette et nasjonalt studentombud for fagskolestudentene.

I statsbudsjettet som avtroppende regjering la fram tirsdag 12.oktober, er det få positive nyheter for de frittstående skolene, men kapitaltilskuddet for friskolene er foreslått økt med 20 mill. til 105,5 mill. Her er det imidlertid behov for en betydelig større økning.

NFFL får støtte i kravet om å sikre kulturarvskolene

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) representerer de tre kulturarvskolene Plus-skolen i Fredrikstad, Hjerleid Handverskskole og Møbelsnekkerskolen på Mysen. Dette er skoler som er unike i norsk sammenheng og som har blitt viktige bærere av en imateriell kulturarv. Samtidig driver skolene under svært krevende økonomiske betingelser.

Senterpartiet fremmet før jul et representantforslag om å få opprettet en særskilt støtteordning for disse kulturarvskolene. I tillegg til representantforslaget som er fremmet, er NFFL veldig glad for de tydelige signalene fra både familie- og kulturkomiteen og utdannings- og forskningskomiteen i sine merknader til statsbudsjettet for 2021. Begge komiteer har uttrykt bekymring for de små håndverksfagene og spesielt pekt på de tre skolene som viktige institusjoner for å ivareta denne immaterielle kulturarven for framtida.

NFFL har i dag sendt skriftlige innspill til utdannings- og forskningskomiteen som skal behandle representantforslaget fra Senterpartiet. Innspillet kan leses her: Innspill til representantforslag om å sikre tradisjons- og håndverksfag som bærere av norsk kulturarv

NFFL er også glade for at flere viktige aktører har sendt skriftlige innspill i denne saken for å støtte forslaget om å sikre de tre kulturarvskolene. Blant disse er stiftelsen Norks Kulturarv. Deres innspill kan leses her: Sikre tradisjons – og handverksfaga!

Kompensasjon til friskolene i forbindelse med Covid-19

Norske Fag og Friskolers Landsforbund (NFFL) er veldig gald for at regjeringen har sett den krevende situasjonen som skolene står i i forbindelse med håndteringen av Covid-19 og at regjeringen nå foreslår å kompensere skolene økonomisk med en bevilgning på 40 millioner kroner for første halvår 2021. NFFL har jobbet for en økonomisk kompensasjon for våre medlemsskoler siden våren 2020.

Under utbruddet at Covid-19 ble skolene pålagt å stenge skolebygg og å opprettholde undervisningen som fjernundervisning. Mange av våre skoler måtte bruke tid og ressurser på å få på plass et opplegg for fjernundervisning siden friskoler i utgangspunktet har et forbund mot dette. Når skolene ble gjenåpnet, var dette med strenge smitteverntiltak som også krevde økte ressurser blant annet til utvidet renhold og større lokaler for å sikre avstand mellom elevgrupper. Skolene står også i en krevende situasjon i dag fordi de så langt det er mulig skal opprettholde undervsining for elever som er borte fra skolen. Terskelen skal være lav for å bli hjemme ved luftveissymptomer og dette gjør at det stadig er elever som trenger oppfølging ved fjernundervisning. Ansatte skal også være hjemme ved luftveissymptomer og dette krever økt vikarbruk som for mange skoler betyr en stor økt utgiftspost.

NFFL ser det som veldig positivt at regjeringen nå ønsker å støtte skolene gjennom denne perioden for å sikre et høyt nivå på undervisningen og at smittevernsreglene samtidig følges. Samtidig forventer NFFL at også de andre frittstående skolene får en økonomisk kompensasjon. NFFL representerer også skoler godkjent under kap.4 i vokensopplæringsloven og fagskoler som har hatt en tilsvarende økt belastning.

Regjeringens pressemelding kan leses her.