NFFL får støtte i kravet om å sikre kulturarvskolene

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) representerer de tre kulturarvskolene Plus-skolen i Fredrikstad, Hjerleid Handverskskole og Møbelsnekkerskolen på Mysen. Dette er skoler som er unike i norsk sammenheng og som har blitt viktige bærere av en imateriell kulturarv. Samtidig driver skolene under svært krevende økonomiske betingelser.

Senterpartiet fremmet før jul et representantforslag om å få opprettet en særskilt støtteordning for disse kulturarvskolene. I tillegg til representantforslaget som er fremmet, er NFFL veldig glad for de tydelige signalene fra både familie- og kulturkomiteen og utdannings- og forskningskomiteen i sine merknader til statsbudsjettet for 2021. Begge komiteer har uttrykt bekymring for de små håndverksfagene og spesielt pekt på de tre skolene som viktige institusjoner for å ivareta denne immaterielle kulturarven for framtida.

NFFL har i dag sendt skriftlige innspill til utdannings- og forskningskomiteen som skal behandle representantforslaget fra Senterpartiet. Innspillet kan leses her: Innspill til representantforslag om å sikre tradisjons- og håndverksfag som bærere av norsk kulturarv

NFFL er også glade for at flere viktige aktører har sendt skriftlige innspill i denne saken for å støtte forslaget om å sikre de tre kulturarvskolene. Blant disse er stiftelsen Norks Kulturarv. Deres innspill kan leses her: Sikre tradisjons – og handverksfaga!

Kompensasjon til friskolene i forbindelse med Covid-19

Norske Fag og Friskolers Landsforbund (NFFL) er veldig gald for at regjeringen har sett den krevende situasjonen som skolene står i i forbindelse med håndteringen av Covid-19 og at regjeringen nå foreslår å kompensere skolene økonomisk med en bevilgning på 40 millioner kroner for første halvår 2021. NFFL har jobbet for en økonomisk kompensasjon for våre medlemsskoler siden våren 2020.

Under utbruddet at Covid-19 ble skolene pålagt å stenge skolebygg og å opprettholde undervisningen som fjernundervisning. Mange av våre skoler måtte bruke tid og ressurser på å få på plass et opplegg for fjernundervisning siden friskoler i utgangspunktet har et forbund mot dette. Når skolene ble gjenåpnet, var dette med strenge smitteverntiltak som også krevde økte ressurser blant annet til utvidet renhold og større lokaler for å sikre avstand mellom elevgrupper. Skolene står også i en krevende situasjon i dag fordi de så langt det er mulig skal opprettholde undervsining for elever som er borte fra skolen. Terskelen skal være lav for å bli hjemme ved luftveissymptomer og dette gjør at det stadig er elever som trenger oppfølging ved fjernundervisning. Ansatte skal også være hjemme ved luftveissymptomer og dette krever økt vikarbruk som for mange skoler betyr en stor økt utgiftspost.

NFFL ser det som veldig positivt at regjeringen nå ønsker å støtte skolene gjennom denne perioden for å sikre et høyt nivå på undervisningen og at smittevernsreglene samtidig følges. Samtidig forventer NFFL at også de andre frittstående skolene får en økonomisk kompensasjon. NFFL representerer også skoler godkjent under kap.4 i vokensopplæringsloven og fagskoler som har hatt en tilsvarende økt belastning.

Regjeringens pressemelding kan leses her.

 

 

 

Frykter for framtida til tre unike kulturarvskoler

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) representerer tre friskoler som er unike i norsk sammenheng og som har tatt et avgjørende ansvar for kompetanse og undervisning i mindre håndverksfag. På grunn av krevende betingelser, er økonomien til disse skolene så marginal at de hvert år må vurdere videre drift. NFFL har i flere runder jobbet for å sikre disse tre skolene under Kunnskapsdepartementets budsjett (kap. 228. Tilskot til frittståande skular o.a.), men opplever at støtten som uttrykkes fra de fleste politiske hold ikke fører fram til en reell økonomisk prioritering. NFFL mener disse skolene er av stor betydning for å bevare den immaterielle kulturarven og vil derfor be om at bevilges et særskilt tilskudd til disse tre kulturarvskolene over Kulturdepartementets budsjett, kap. 320 Kulturformål, post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Tirsdag 20. oktober deltar Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) på den muntlige høringen i forbindelse med behandling av statsbudsjettet i familie- og kulturkomiteen.  Her kan du lese høringsnotatet NFFL har sendt inn i forbindelse med høringen: Høringsnotat Særskilt støtte til de tre kulturarvskolene

Få lyspunkt i statsbudsjettet

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) mener regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2021 ikke tar de nødvendige grepene for å bedre økonomien for de frittstående skolene. De små lyspunktene som er, blir symbolpolitikk i den store sammenhengen. NFFL er spesielt skuffet over at det ikke foreslås noen kompensasjonsordning for skolene som har hatt store økte utgifter i forbindelse med Covid-19 og som forventer økte driftskostnader i tida som kommer på grunn av økt plassbehov, økt vikarbruk og renhold.

Her kan du lese NFFLs høringsnotat i forbindelse med Statsbudsjettet for 2021: NFFLs uttalelse til Prop. 1 S (2020–2021), postene under Kunnskapsdepartementets budsjett

Digitale løsninger også for de frittstående skolene

Det er åpenbart at digitale løsninger blir en stadig større del av samfunnet – også i skole og utdanning. Med utbruddet av Covid-19 ble det også tydeliggjort hvor viktig det er å kunne ha digitale kanaler for undervisning og kommunikasjon. Digitale læremidler åpner også for mer fleksible undervisningsopplegg.

NFFL representerer fagskoler, videregående skoler og skoler godkjent etter kapittel 4 i voksenopplæringsloven. De to sistnevnte har i dag et forbud mot å drive fjernundervisning. Dette mener NFFL er et utdatert forbud som må fjernes.

Når det kommer til det økonomiske, vil både fagskoler, videregående skoler og kap.4-skoler ha behov for støtte til å investere i utstyr og opplæring i digitale verktøy. Siden NFFLs politiske notat ble skrevet, har det heldigvis blitt annonsert at det vil komme søkbare midler til friskolene i løpet av høsten 2020, men NFFL frykter at summene fort blir små når de skal fordeles på skoler og elever. Regjeringen har også foreslått å øke potten for utviklingsmider til fagskolene for at disse skolene skal kunne investere i og oppgradere utstyr. Kap.4-skolene ser imidlertid ut til å falle mellom to stoler når det kommer til disse støtteordningene. Disse skolene vil også ha behov for støtte til digitalisering.

Her kan du laste ned og lese NFFLs politisk notat om Digitalisering

Sikre økonomiske rammer er en forutsetning

De frittstående skolene utgjør en viktig del av skole- og  utdanningstilbudet. Disse skolene trenger forutsigbarhet og trygghet i finansieringen for å utgjøre gode skoletilbud og også være ansvarlige arbeidsgivere. I dag er det mange av NFFLs medlemsskoler som stadig opplever usikkerhet omkring de økonomiske betingelsene og videre drift.

Her kan du lese NFFLs politiske notat om sikre økonomiske rammer for de frittstående skolene og hva NFFL mener at er viktig at kommer på plass for å gi skolene forutsigbare betingelser.

Frittstående skoler bidrar til mangfold og fleksibilitet

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) mener de frittstående bidrar til økt mangfold og fleksibilitet i skole- og utdanningsløp. NFFLs medlemsskoler driver på et ideelt grunnlag og bidrar først og fremst til et bredere tilbud for elever og studenter og til mer fleksible løsninger og alternative veier til kompetanse og arbeidsliv. Dette er NFFL og våre medlemsskoler stolte av.

Situasjonen rundt utbruddet av Covid-19 har tydeliggjort at mangfold i kompetanse og fleksibilitet i utdanningstilbudet, bidrar til et mindre sårbart samfunn. Slik kan samfunnet omstilles raskt. Fordi våre skoler er frittstående og uavhengige, kan de også vise en også en stor fleksibilitet i møte med elever som trenger tilpasninger. Et mangfold i tilbud og fleksible løsninger, gjør at flere finner et skoleløp som passer for dem og kan på den måten bli aktivt samfunnsborgere. Dette er til det beste for både samfunnet og mennesket – og dette er noe vi er stolte av å bidra til.

For å kunne bidra til mangfold og fleksibilitet, må lovverk og økonomi legge til rette for dette. Slik kan de frittstående skolene i enda større grad få utnyttet sitt potensiale og bli viktige bidrag til omstilling og nye veier til økt kompetanse.

Her kan du lese NFFLs politiske notat om mangfold og fleksibilitet og hva vi mener må til for å sikre mangfoldet i skole- og utdanningsløp.

De frittstående skolene og håndteringen av coronasmitten

NFFL og våre medlemsskoler gjør det vi kan for å bidra i den store samfunsdugnaden med å hindre stor spredning av coronaviruset. Samtidig settes de frittstående skolene i en krevende situasjon når de pålegges å stenge skolebygg. NFFL videreformidler problemstillinger til myndighetene som våre medlemsskoler trenger avklaring på og setter stor pris på at myndighetene ønsker en tett dialog med oss.

Hvis din skole sitter med uavklarte problemstillinger, kan disse sendes til gina@friskoler.no slik at NFFL kan videreformidle disse.

Vi fortsetter å formidle problemstillinger skolene trenger avklaring på og vil vise til informasjon som sendes ut fra Kunnskapsdepartementet, Udir og Nokut og informasjon som legges ut og oppdateres på deres nettsider.

Noen problemstillinger forventer vi raske avklaringer på mens andre vil måtte håndteres i etterkant av krisen. NFFL har formidlet at vi ønsker en evaluering av håndteringen så fort krisen er over slik at vi som samfunn er bedre forberedt på en slik krise og slik at skolene er forberedt på tiltak og pålegg som kan komme fra myndighetenes side, hvilke retningslinjer skolene skal følge og hvilken støtte de får til å håndtere situasjonen.

Viktige råd fra Lied-utvalget

I dag legger Lied-utvalget fram sin rapport om framtidas videregående utdanning i Norge. Dette er en NOU som har fått det sterke navnet «Med rett til å mestre». NFFL mener utvalget med denne rapporten har gjort viktig jobb for å styrke og forbedre videregående utdanning og NFFL ser fram til videre diskusjon omkring utvalgets anbefalinger.

I første omgang vil NFFL gratulere Lied-utvalget med ferdigstilling av dette arbeidet og peke på noen av det NFFL mener er viktige områder.

Utvalget har tatt en grundig gjennomgang av videregående opplæring i Norge og vurdert ulike sider ved dette. Det er viktig at det blir satt fokus på gjennomføring og at voksne ikke begrenses i sin adgang til videregående utdanning. Da er det veldig positivt at utvalget presiserer voksnes behov og at retten til videregående utdanning blir evaluert. NFFL ser det også som veldig positivt at utvalget ser på alternative og mer fleksible modeller for å legge til rette for at alle skal lykkes. Dette inkluderer forslag til tidsbruk, mulighet for å gjøre omvalg og å forbedre karakterer, mulighet for flere fagbrev eller en dobbelt kompetanse med både fagbrev og studiekompetanse. Samtidig peker også utvalget på behovet for dybdelæring og faglig identitet på tidligere stadier. NFFL håper også de nye forslagene kan bidra til mer fleksible samarbeid med bedrifter og fagmiljø utenfor den enkelte skole.

NFFL mener at videregående skole må være en viktig brikke i et større samfunn og en integrert del av samfunnsliv og arbeidsliv – og ikke en adskilt institusjon. For å sikre en god videregående opplæring, må det være nok lærere og andre fag- og voksenpersoner i skolen til at alle elever kan bli sett, utnytte sine evner og fullføre utdanningen. Da er det avgjørende at det settes av nok ressurser til lokaler, utstyr og lærere.

NFFL ser fram til å gå grundig gjennom rapporten og delta i og å følge den videre diskusjonen omkring utvalgets anbefalinger.

På stedet hvil i statsbudsjettet

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) er skuffet over forslaget til statsbudsjett som regjeringen la fram i forrige uke. Budsjettet viser ingen ambisjoner om å sikre de frittstående skolene for framtida.

Her kan du lese mer om hva NFFL mener er de viktigste budsjettprioriteringene for de frittstående skolene: Høringsnotat Statsbudsjett 2020