Regjeringens løfter for de frittstående skolene

I forbindelse med regjeringsforhandlingene på Granavolden, spilte friskoleorganisasjonene inn sine krav. Nå som den nye regjeringsplattformen er presentert, ser NFFL at de frittstående skolene pekes på som en viktig del av det norske utdanningstilbudet og at regjeringen ønsker å sikre disse skolene. Samtidig er ikke løftene om hvordan dette skal skje, konkretisert i stor grad. NFFL håper regjeringen vil vise at de mener alvor og gjøre konkrete grep for å sikre de frittstående skolene.

Les friskolene forslag og krav her: Forslag til regjeringserklæringen fra friskoleorganisasjonene

Noen utdrag fra Granavold-plattformen:

Friskoler utgjør en liten andel, men et viktig mangfold i norsk skole. Regjeringen vil sikre retten til å etablere og drive friskoler, beholde dagens friskolelov, og legge til rette for friskoler med alternativ pedagogikk, livssynsmessig grunnlag og en egenart som representerer et alternativ til den offentlige skolen. Integreringshensyn skal tillegges vekt ved godkjenning av friskoler.

Regjeringen vil:

  • Øke kapitaltilskuddet til friskolene.
  • Legge til rette for at friskolene har mulighet til å gi undervisning av samme kvalitet som den offentlige skolen.
  • Beholde en reell mulighet til å drive friskoler som supplement og alternativ til den offentlige videregående skolen.

 

Høyere yrkesfaglig utdanning

Regjeringen mener at det må skapes flere jobber. Fagskolene er et viktig virkemiddel for å nå målet om at flere må kvalifiseres for disse jobbene. Fagskoleutdanning betegnes ofte som «arbeidslivets utdanning», fordi utdanningstilbudet drives og utvikles i nært samarbeid med arbeidslivet. Dette gir muligheter til å skreddersy utdanningene til arbeidslivets kompetansebehov, og det gir studentene relevant utdanning.

Regjeringen vil:

  • Gjennomføre et kvalitetsløft i fagskolene og likestille fagskolestudenter med andre studenter.
  • Stimulere til tettere samarbeid mellom skoleeiere og næringsliv for å heve kvaliteten og sikre praksisnær utdanning.
  • Bedre overgangsordningene mellom fagskole og høyskole/universitet.
  • Øke kunnskapen om fagskoleutdanning i rådgivningstjenestene.
  • Legge til rette for et mangfold av offentlige og private fagskoler.»

 

 

NFFLs uttalelse om statsbudsjettet for 2019

NFFL mener Statsbudsjettet for 2019 dessverre har få overskrifter som viser politisk vilje i de sakene som er viktige for frittstående skoler i Norge. NFFL hadde ventet tydeligere politiske grep for å sikre et godt og mangfoldig skoletilbud.

Her kan du lese vår uttalelse om statsbudsjettet:

Uttalelse statsbudsjett 2019

Morgendagens helter trenger oss i dag

NFFL støtter toppidrettssjef Tore Øvrebø i kravet om å bedre de økonomiske betingelsene for norske toppidrettsutøvere. I tillegg til å heve utøverstipend, trengs en god videregående skole for våre framtidige idrettshelter.

Les vårt innlegg i debatten her: Morgendagens helter trenger oss i dag

 

Politiske prioriteringer

Politiske prioriteringer fra landsmøtet 2018

På landsmøtet i Skien i april 2018, vedtok NFFL sine politiske prioriteringer for det kommende året. Disse innspillene er sendt til de politiske partiene og legger grunnlaget for det videre arbeidet i NFFL.

Her kan du lese prioriteringene for det politiske arbeidet i NFFL: Uttalelse fra landsmøte 2018

Dette mener NFFL om det fremlagte forslaget til Statsbudsjett for 2018

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund er glad for at regjeringen vil ha en betydelig satsning på både forskning, høyere utdanning, yrkesfag og fagskoler, samt at det vil bli flere studieplasser til fagskoler.

NFFL er tilfreds med at regjeringen foreslår å utvikle ordningen fra 2017 med utlysning av utviklingsmidler som det kan søkes om.
Videre er NFFL fornøyd med at det foreslås 32,5 mill. kroner til ulike tiltak og prosjekt som skal bidra til kvalitetsutvikling i fagskoleutdanningen, gjøre fagskolesektoren tilgjengelig og synlig og øke kunnskapsgrunnlaget om fagskolesektoren, i tråd med St. 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning.

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund støtter imidlertid ikke at midlene fra kap. 276, post 72 skal flyttes til kap. 240 post 60 under programkategori 07.40. Det er 14 fagskoler som mottar tilskudd over kap. 276, post 72. Disse midlene er per i dag øremerket hver enkelt skole. Ved flytting av midlene til programkategori 07.40 er ikke midlene øremerket. Tilskuddet blir to-delt: 80 % grunntilskudd og 20 % resultatbasert tilskudd. Det resultatbaserte tilskuddet beregnes ut ifra det samlede antall fagskolepoeng/studiepoeng avlagt ved fagskolene i hvert enkelt fylke. Den resultatbaserte delen av tilskuddet går til fylket, uten at det foreligger føringer på fordeling mellom fagskolene. Dette kan medføre en vesentlig innstramming av de økonomiske rammene for de private fagskolene NFFL representerer, med alle negative konsekvenser dette medfører.

NFFL tolker denne utviklingen derfor som en motsetning til budskapet tidligere kommunisert gjennom St. 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden. Fagskoleutdanning om ytterlige styrking av og innovasjon i fagskolesektoren.

NFFL mener at flere fagskoleutdanninger må få statsstøtte. Fagskoler som mottar statsstøtte bør av hensyn til studentene fullfinansieres.
Det er uheldig at naturbruksskolene får lavere tilskudd enn i 2017. NFFL mener det bør være et prinsipp om at man ikke får lavere tilskudd enn tidligere år.

De aller fleste godkjente toppidrettsgymnas får et ekstra «toppidrettstilskudd» over statsbudsjettet, jamfør kap. 228 post 79 Toppidrett. Dette toppidrettstilskuddet varierer imidlertid mye i sum per elev mellom de ulike skolene. NFFL mener at denne skjevfordelingen må rettes opp i og at tilskuddet per elev bør komme opp på den høyeste satsen for samtlige toppidrettsskoler.
De mindre og frittstående videregående skolene, er som andre finansiert med statsstøtte per elev. Dette blir svært marginalt og uforutsigbart. En grunnfinansiering må komme på plass for å sikre driften av disse skolene. Gjennom dette kan en sikre yrkesutdanningen for de smalere fagene.

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund er skuffet over regjeringens manglende vilje til å gjøre noe med å inkludere husleiekostnadene inn i tilskuddsgrunnlaget for friskoler.

 

Kunnskapsministeren svikter friskolene

Friskolene får ikke finansiert husleiekostnadene. Det rammer elever, foreldre og norsk arbeids- og næringsliv.

Les mer på Aftenposten

Her kan du laste ned hele kronikken.

Felles kronikk om kapitalkostnader 

Velkommen til den nye nettsiden til Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL)!

NFFL er en interesseorganisasjon for friskoler på grunnskole-, ungdomsskole-, videregående- og fagskolenivå.

Ifølge vedtektene er forbundets formål «å ivareta frittstående skolers interesser, arbeide for at friskoler og fagskoler innenfor alle undervisningsområder får så gode arbeidsvilkår som mulig, samt stimulere et høyt faglig og etisk nivå blant frittstående skoler og skoleeiere (…) Forbundet skal representere skoler som har til hovedformål å drive utdanning. Forbundet skal arbeide aktivt for at medlemsskolene skal være et supplement eller alternativ til offentlig skoletilbud, i samarbeid med og under kontroll av relevante offentlige myndigheter».

NFFL skal gjennom sin virksomhet ivareta medlemmenes interesser overfor fagmyndigheter og sentrale politiske miljøer. NFFL skal, uavhengig av ideologier og religioner, arbeide for at medlemsskolene som drives ut i fra et ikke-kommersielt verdigrunnlag skal ha sin selvfølgelige og naturlige plass i utdanningssystemet.

NFFL organiserer hvert år en lederkonferanse med faglig foredrag og dialog med politikere, samt et landmøte. Disse samlingene er et møteplattform for våre medlemmer, både med hverandre og politikere. Gjennom denne dialogen ønsker medlemsskolene å bidra i en videreutvikling av det norske utdanningssystemet.
Organisasjonen er en fortsettelse av Norske Privatskolers Landsforbund som ble stiftet i 1972, og fikk sitt nåværende navn i 2004.

Bli medlem av NFFL i dag!

Som medlem kan du ta opp aktuelle saker og problemstillinger i fellesskapet med dine skolelederkollegaer, eller be om bistand eller hjelp ved å ta kontakt med organisasjonskonsulent Nina Rye Jakobsen. Hvis problemstillingen gjelder flere skoler, kan styret i NFFL uttale seg på vegne av sine medlemmer.

Rektor: Unødvendig krav bremser flyktningers utdanning

– Vurdering av realkompetansen til søkere uten rett til videregående opplæring er unødvendig, både for eleven og skolen. Det sinker også elevenes deltakelse i arbeidslivet, sier rektor Ranveig Gissinger.

Hun er rektor ved Bybroen videregående skole i Trondheim, en friskole som har rett til å ta inn elever som ikke har rett til videregående opplæring. Mange nyankomne flyktninger og innvandrere er i denne kategorien.

Les hele artikkelen på utdanningsnytt.no

Ill. foto: Nina Bull-Jørgensen

Politisk uttalelse Landsmøtet 2017

EN BEDRE SKOLE MED ØKT VEKTLEGGING AV DEN ENKELTE
ELEVS FORUTSETNINGER OG POTENSIALE

Landsmøtet i Norske Fag- og Friskolers Landsforbund 2017 viser til KUF-innstiling 19 S om fag og fordypning. NFFL støtter prinsippet om at skolen skal være en felles møteplass der alle barn og unge skal få kunnskap, bruke sine ressurser og utvikle sine talenter, holdninger og verdier. Skolen skal legge grunnlaget for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. Skolen skal ruste elevene med grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, men skal også bidra til at elevene tilegner seg et bredt sett av kunnskaper og ferdigheter og utvikler verdier og holdninger for resten av livet.

For å lykkes i utdanning, arbeid og som aktive deltakere i samfunnet må elevene og lærlingene mestre mange fagfelt, og de må trenes i å samarbeide med andre, i å være kreative og å tenke kritisk. Skolen skal stimulere nysgjerrighet og lærelyst og motivere de unge til å utvikle sine talenter og sitt læringspotensiale.

Det er viktig med en inkluderende skole med et mangfold av alternative opplæringsarenaer, pedagogiske metoder og arbeidsformer hvor alle barn får muligheter til å lykkes – også ved å kunne velge det alternativet som passer best for den enkeltes forutsetninger og behov. I dette ligger også at både helse-, modnings- og kjønnsperspektivet vurderes i organiseringen av opplæringen. Det er viktig å ta hele utdanningssystemet i bruk, der også friskoler trekkes med i utviklingsarbeidet.

Komiteen viser til at både Ludvigsen-utvalgets rapporter og rapporten «Det muliges kunst» vektlegger de praktisk-estetiske fagenes rolle i fremtidens skole. Skolen skal ikke utdanne elever primært til å repetere det vi allerede har av kunnskap. Norge trenger kreative, skapende og innovative elever for å møte fremtidens utfordringer.

NFFLs landsmøte mener det ikke kan forventes at elevene velger praktiske og estetiske fag dersom de ikke får erfaringer med disse fagene i grunnskolen. Arbeidslivet trenger en lang rekke kompetanser som de praktiske og estetiske fagene i skolen tilbyr. Et viktig tiltak i denne sammenheng er at det må stilles kompetansekrav til lærere som skal undervise i de praktisk-estetiske fagene.

Foto: regjeringen.no

Får åpne yrkesfaglig friskole i Bergen

Yrkesskolen for Bygg og Anlegg i Bergen (YBA) har fått tillatelse fra Kunnskapsdepartementet til å opprette en friskole i bygg- og anleggsteknikk.

Det er bransjesammenslutningen Entrepenørforeningen – Bygg og anlegg i Hordaland og Sogn og Fjordane, med sine 65 medlemsbedrifter, som står bak.

Les mer på regjeringen.no