Finansieringen av fagskolene er nå oppe til evaluering og NFFL mener det er et stort behov for å bedre denne ordningen. At finansieringenssystemet fungerer på en hensiktsmessig måte, er avgjørende for hele fagskolesektoren og for et mangfold i fagskoleutdanningene.

Evalueringsrapporten som Deloitte har utarbeidet om finansieringssystemenet for fagskolesektoren, er andre delrapport i evalueringen av fagskolemeldingen (Meld. St. 9 (2016-2017). NFFL mener rapporten har flere gode anbefalinger for å forbedre finansieringssystemet for fagskolene. Det er et stort behov for mer forutsigbarhet og ryddighet i finansieringssystemet for fagskolene etter at fylkeskommunene tok over forvaltningen av denne tilskuddsordningen. Det er behov for klare rettningslinjer, like prosedyrer på tvers av fylkeskommuner, god inforamsjon til fagskolene for å sikre forutsigbarhet og dessuten at regelverk og frister overholdes. Her er det store mangler i dag.

NFFL er imidlertid sterkt uenig i rapportens anbefaling om å fjerne skjermingen av en gruppe fagskoler. Det kan framstå som ryddig at alle fagskoler mottar tilskudd etter samme prinsipper, men NFFL mener denne anbefalingen ikke tar hensyn til at noen fag skiller seg ut og trenger andre betingelser for å ivaretas. Stortinget vedtok å skjerme tilskuddet til en gruppe fagskoler da den ordinære tilskuddsforvaltningen ble overført til fylkeskommunene. Blant skolene som ble skjermet, er kunstfagskolene. Årsaken til at disse ble skjermet, var en bekymring for at kunstutdanninger ville bli nedprioritert i konkurranse med andre fagutdanninger som er mer direkte etterspurt av arbeidslivet og bransjer i fylkeskommunene. Denne risikoen er fremdeles like aktuell, og vi ber om at dette vektlegges i utformingen av finansieringsordningene. Da er det behov for å utrede en egen tilskuddsmodell for disse skolene.

Hele NFFLs høringsinnspill kan leses her.

Bildet er hentet fra et studentprosjekt ved Ytre kunstfagskole i Ålesund.

Den nye regjeringens forslag til endringer og innstramminger i dagens friskolelov, rammer først og fremst de ideelle skolene. I sitt arbeid med å stramme inn for privatskoler, skjærer regjeringen alle over en kam og NFFL mener at dette i hovedsak går ut over de ideelle skolene som i dag utgjør viktige samfunnsbidrag. NFFL håper at dette er utilsiktet og at regjeringen vil lytte til friskoleorganisasjonene som representerer skolene som driver på ideelt grunnlag. NFFL har på linje med Steinerskoleforbundet, Montessori Norge og Kristne Friskolers Forbund uttalt at de er imot lovendringsforslagene som Kunnskapsdepartementet har sendt på høring. Framfor å viske ut skillet mellom kommersiell og ideell skoledrift, bør regjeringen jobbe for å tydeliggjøre dette skillet.

Her kan du lese NFFLs høringssvar.

I dag la den nye regjeringen fram sin regjeringserklæring Hurdalsplattformen. Erklæringen inneholder to konkrete, gode nyheter om saker NFFL har arbeidet med over lengre tid. Den nye regjeringen ønsker å innføre en særskilt grunnfinansiering for kulturarvskoler og å sikre at disse skolene også kan ta inn voksne som ikke har en rett til videregående opplæring i disse fagene. Den nye regjeringen vil også opprette et nasjonalt studentombud for fagskolestudentene.

I statsbudsjettet som avtroppende regjering la fram tirsdag 12.oktober, er det få positive nyheter for de frittstående skolene, men kapitaltilskuddet for friskolene er foreslått økt med 20 mill. til 105,5 mill. Her er det imidlertid behov for en betydelig større økning.

Norske Fag og Friskolers Landsforbund (NFFL) er veldig gald for at regjeringen har sett den krevende situasjonen som skolene står i i forbindelse med håndteringen av Covid-19 og at regjeringen nå foreslår å kompensere skolene økonomisk med en bevilgning på 40 millioner kroner for første halvår 2021. NFFL har jobbet for en økonomisk kompensasjon for våre medlemsskoler siden våren 2020.

Under utbruddet at Covid-19 ble skolene pålagt å stenge skolebygg og å opprettholde undervisningen som fjernundervisning. Mange av våre skoler måtte bruke tid og ressurser på å få på plass et opplegg for fjernundervisning siden friskoler i utgangspunktet har et forbund mot dette. Når skolene ble gjenåpnet, var dette med strenge smitteverntiltak som også krevde økte ressurser blant annet til utvidet renhold og større lokaler for å sikre avstand mellom elevgrupper. Skolene står også i en krevende situasjon i dag fordi de så langt det er mulig skal opprettholde undervsining for elever som er borte fra skolen. Terskelen skal være lav for å bli hjemme ved luftveissymptomer og dette gjør at det stadig er elever som trenger oppfølging ved fjernundervisning. Ansatte skal også være hjemme ved luftveissymptomer og dette krever økt vikarbruk som for mange skoler betyr en stor økt utgiftspost.

NFFL ser det som veldig positivt at regjeringen nå ønsker å støtte skolene gjennom denne perioden for å sikre et høyt nivå på undervisningen og at smittevernsreglene samtidig følges. Samtidig forventer NFFL at også de andre frittstående skolene får en økonomisk kompensasjon. NFFL representerer også skoler godkjent under kap.4 i vokensopplæringsloven og fagskoler som har hatt en tilsvarende økt belastning.

Regjeringens pressemelding kan leses her.