Krevende tider for ideelle skoler

I dag gjennomfører utdannings- og forskningskomiteen høring på forslaget til statsbudsjett for 2023. I budsjettet er det foreslått flere kutt og ideelle skoler rammes igjen hardt. NFFL håper komiteen vil jobbe for en mer nyansert skolepolitikk som tar vare på et mangfold i et skoletilbudet som kan favne mer og flere enn offentlig skole kan favne alene.

Hele NFFLs høringsinnspill kan lese her.

NFFLs lederkonferanse 2022

Høstens lederkonferanse i NFFL vil finne sted på Oslo Fotokunstskole torsdag 24.november. Mer informasjon om arrangementet vil legges ut så snart dette er klart.

Finansieringssystemet for fagskolene må styrkes

Finansieringen av fagskolene er nå oppe til evaluering og NFFL mener det er et stort behov for å bedre denne ordningen. At finansieringenssystemet fungerer på en hensiktsmessig måte, er avgjørende for hele fagskolesektoren og for et mangfold i fagskoleutdanningene.

Evalueringsrapporten som Deloitte har utarbeidet om finansieringssystemenet for fagskolesektoren, er andre delrapport i evalueringen av fagskolemeldingen (Meld. St. 9 (2016-2017). NFFL mener rapporten har flere gode anbefalinger for å forbedre finansieringssystemet for fagskolene. Det er et stort behov for mer forutsigbarhet og ryddighet i finansieringssystemet for fagskolene etter at fylkeskommunene tok over forvaltningen av denne tilskuddsordningen. Det er behov for klare rettningslinjer, like prosedyrer på tvers av fylkeskommuner, god inforamsjon til fagskolene for å sikre forutsigbarhet og dessuten at regelverk og frister overholdes. Her er det store mangler i dag.

NFFL er imidlertid sterkt uenig i rapportens anbefaling om å fjerne skjermingen av en gruppe fagskoler. Det kan framstå som ryddig at alle fagskoler mottar tilskudd etter samme prinsipper, men NFFL mener denne anbefalingen ikke tar hensyn til at noen fag skiller seg ut og trenger andre betingelser for å ivaretas. Stortinget vedtok å skjerme tilskuddet til en gruppe fagskoler da den ordinære tilskuddsforvaltningen ble overført til fylkeskommunene. Blant skolene som ble skjermet, er kunstfagskolene. Årsaken til at disse ble skjermet, var en bekymring for at kunstutdanninger ville bli nedprioritert i konkurranse med andre fagutdanninger som er mer direkte etterspurt av arbeidslivet og bransjer i fylkeskommunene. Denne risikoen er fremdeles like aktuell, og vi ber om at dette vektlegges i utformingen av finansieringsordningene. Da er det behov for å utrede en egen tilskuddsmodell for disse skolene.

Hele NFFLs høringsinnspill kan leses her.

Bildet er hentet fra et studentprosjekt ved Ytre kunstfagskole i Ålesund.

Utdanningskomiteen på skolebenken hos Plus-skolen

I dag, 1. september, har Stortingets utdannings- og froskningskomié besøkt Plus-skolen i Fredrikstad, en av de tre små kulturarvskolene som tar et avgjørende ansvar for ivaretagelsen av små tradisjonshåndverksfag i Norge.

Det var en lydhør komite som møtte rektor ved skolen, Bjørn Tønnesen. Under besøket, fikk skolen vist hvilken unik utdanningsistitusjon de er og dessuten den avgjørende rollen som skolen spiller for ivaretagelsen av imateriell kulturarv i Norge. Samtidig fikk Tønnesen pekt på utfordringene som kulturarvskolene møter både når det kommer til økonomi, byråkrati og systemer som gjør det vanskelig å drive opplæring i tradisjonshåndverk i Norge. En av utfordringene skolene møter i lovverket og finansieringen, er knyttet til opptak av voksne elever.

Tønnesen takket for den ekstra grunnfinansieringen som ble vedtatt i revidert statsbudsjett for 2022. En grunnfinansiering av de tre skolene er avgjørende for at skolene skal kunne opprettholde undervisningen i små tradisjonshåndverksfag og skolene forventer at de heretter blir en fast post på statsbudsjettet.

Med omvisning i skolens lokaler, fikk komiteen innblikk i hvordan skolen driver opplæring i gullsmedfaget, skomakerfaget og båtbyggerfaget.  Plus-skolen er en skole som drives på et ideelt grunnlag og som er godkjent etter Privatskoleloven. Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) jobber for at det må bli et tydeligere skille mellom skoler som drives på et ideelt grunnlag og skoler som driver med et mer kommersielt formål, slik at skoler som tar et viktig samfunnsansvar og som utgjør viktige opplæringsalternativ, kan sikres.

Bildet viser komiteens leder, Hege Bae Nyholt (R), som får et innblikk i elevenes arbeid under omvisningen på Plus-skolen.

Endelig sikres kulturarvskolene for framtida

Etter forhandlingene om revidert budsjett mellom Ap, Sp og SV ble det i dag lagt fram enighet om å bevilge en midlertidig støtte til de tre kulturarvskolene Hjerleid handverksskole, Plus-skolen og Møbelsnekkerskolen. Dette er i påvente av en grunnfinansiering som regjeringen har uttrykt i Hurdalsplattformen at de ønsker å få på plass for å sikre de tre kulturarvskolene.

De tre kulturarvskolene er unike i norsk sammenheng og har over mange år har bygd opp en spisskompetanse innen håndverksfag. Undervisningstilbudet ved disse skolene er i dag et avgjørende bidrag til at Norge skal kunne leve opp til sine forpliktelser gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.

Nylig gikk også en enstemmig utdannings- og forskningskomité inn for å endre et av godkjenningsgrunnlagene som de tre skolene drives etter slik at dette godkjenningsgrunnlaget ikke kun skal omfatte verneverdige fag, men nå også skal favne tradisjonshåndverksfag. Dette er en viktig lovendring for videre drift og utvikling av skolene.

De tre skolene har over flere år hatt en krevende økonomi. At de tre kulturarvskolene fortsatt er i drift, skyldes i stor grad ildsjeler og dugnadsinnsats og det haster derfor med å få på plass en forutsigbar og trygg økonomi for skolene. Kunnskapsdepartementet skal være igang med et arbeid for å utrede en grunnfinansiering av skolene og å se på de videre betingelsene skolene drives under. Dette er gir håp for en levende kulturarv i framtida ved gode opplæringstilbud innen små håndverksfag.

 

 

Behov for endringer i opptakspoeng til høyere utdanning

Skoler godkjent etter kap.6A i friskoleloven utløser i dag ikke tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning. NFFL mener dette er en urimelig ordning og at et år ved en kap.6A-skole bør utløse to tilleggspoeng på linje med et år på folkehøyskole.

I 2021 ble det satt ned et offentlig utvalg som skal gå gjennom systemet for opptak til høyere utdanning. Opptaksutvalget skal levere sin utredning senest i desember 2022.

NFFL ber Opptaksutvalget om å gjøre en vurdering av kap.6A-skolene og har invitert utvalget til å besøke en av våre medlemsskoler.

Her kan du lese hele NFFLs innspill til Opptaksutvalget.

Regjeringen rammer de ideelle friskolene

Den nye regjeringens forslag til endringer og innstramminger i dagens friskolelov, rammer først og fremst de ideelle skolene. I sitt arbeid med å stramme inn for privatskoler, skjærer regjeringen alle over en kam og NFFL mener at dette i hovedsak går ut over de ideelle skolene som i dag utgjør viktige samfunnsbidrag. NFFL håper at dette er utilsiktet og at regjeringen vil lytte til friskoleorganisasjonene som representerer skolene som driver på ideelt grunnlag. NFFL har på linje med Steinerskoleforbundet, Montessori Norge og Kristne Friskolers Forbund uttalt at de er imot lovendringsforslagene som Kunnskapsdepartementet har sendt på høring. Framfor å viske ut skillet mellom kommersiell og ideell skoledrift, bør regjeringen jobbe for å tydeliggjøre dette skillet.

Her kan du lese NFFLs høringssvar.

 

NFFLs årsmøte 2022

NFFLs årsmøte for 2022 vil avholdes torsdag 31.mars. Nedenfor kan du finne praktisk informasjon og programmet for årsmøtet.

Tidspunkt: 31.mars kl.9.30-15.30
Sted: Digitalt
Deltakeravgift
: 0,-
Påmeldingsfrist: Fredag 25.mars

Påmelding sendes på e-post til gina@friskoler.no. Husk å oppgi hvem som skal representere skolen som delegat med stemmerett på årsmøtet.

Fristen for å melde saker som ønskes tatt opp på årsmøtet gikk ut torsdag 3.mars. Årsmøtepapirer med styrets innstilling sendes ut til NFFLs medlemmer to uker før årsmøtet.

 

Her kan du laste ned program for NFFLs årsmøte.