Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap Alle barn i Norge har rett til barnehageplass og utdanning, til å gå på nærskolen og til å få spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning når det er behov for det. Rettighetene skal gis uten forbehold. Det er myndighetenes ansvar å legge til rette for at rettighetene realiseres for hvert enkelt barn – uavhengig av forutsetninger og evner. Myndighetene er også klart forpliktet til å motvirke diskriminering. Det norske utdanningssystemet har blitt stadig mer åpent og tilgjengelig. Så sent som i 2009 ble det gitt rett til barnehageplass for alle barn etter bestemte regler. Nesten alle ungdommer søker seg til videregående opplæring. Arbeidslivet i Norge krever høy kompetanse, og Kunnskapsdepartementet satser sterkt på at flest mulig skal gjennomføre videregående opplæring med en kompetanse som gir det nødvendige grunnlaget for videre studier eller arbeid. Norge har en høyt utdannet befolkning og relativt små sosiale forskjeller. Det er svært få land som bruker så store økonomiske ressurser på utdanning som Norge. Det er bred politisk oppslutning om skolens mål – å gi barn og unge muligheter for allmenndannelse, personlig utvikling, kunnskap og ferdigheter. Både elever og lærere gir i undersøkelser uttrykk for at de trives godt i skolen. Dette er et godt utgangspunkt for å forbedre og videreutvikle utdanningssystemet. Departementet vil • sikre at alle barn får tilbud om språkkartlegging i barnehagene • flytte opplæringslovens bestemmelser som gjelder barn under opplæringspliktig alder til barnehageloven • at kommunens og fylkeskommunens plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut om eleven får et tilfredsstillende utbytte innenfor det ordinære opplæringstilbudet uttales eksplisitt i opplæringsloven • øke oppmerksomheten om opplæringstilbudet til elever med generelle lærevansker og utviklingshemminger gjennom programmet Vi sprenger grenser • videreutvikle Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning til en brukervennlig digital versjon som, med utgangspunkt i dagens veileder, skal være tilpasset nettformatet i språk og innhold. Veilederen skal inneholde maler, rutinebeskrivelser og eksempler fra kommuner. Den digitale veiledningen skal også nå målgruppen voksne, samt foreldre ved blant annet å inneholde en foreldreplakat med oversikt over rettigheter og brukermedvirkning • erstatte kravet om å utarbeide halvårsrapporter for elever som får spesialundervisning med en bestemmelse om at vurdering av elevens utvikling skal samles skriftlig minst én gang i året i elevens individuelle opplæringsplan • innføre en bestemmelse i opplæringsloven som presiserer vilkårene for bruk av assistenter i opplæringen • innføre en egen lovbestemmelse i opplæringsloven om opplæring av elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon • ta initiativ til en kartlegging av systemer/verktøy som brukes i kommuner, fylkeskommuner og i enkelte andre land for dokumentasjon og oppfølging link til stortingsmeldingen

LOVFORSLAG SOM STYRKER ELEVRETTEN VED PRIVATE VGS Kunnskapsdepartementet foreslår at elevar ved private skolar skal få høve til å ta ut den retten dei måtte ha til inntil to år ekstra i den private skolen, i staden for å måtte gå over til offentleg skole for desse to åra. – Eg er glad for at vi no får retta opp ein mangel i lovverket vårt, seier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. – Det er viktig at elevar som har behov for ekstra tid i vidaregåande skole og som har rett til det, kan fortsette i den skolen dei har starta på. Føresetnaden for rett til ekstra tid er at eleven frå før har rett til spesialundervisning eller til særskild språkopplæring, og at eleven treng slik ekstra tid i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Tidlegare måtte privatskoleelevane bytte over til offentleg skole for å ta ut denne retten. No vert alle elevar likebehandla i denne saka. Departementet meiner det er formålstenleg med ei lovendring der elevar med rett til to år ekstra i vidaregåande skole får høve til å ta desse åra i privat skole. Bakgrunnen for dette er at byte av skole til eit tilbod i den fylkeskommunale opplæringa undervegs i opplæringsløpet kan gjere det vanskelegare for eleven å fullføre skolegangen. Departementet understrekar at mange av dei elevane dette gjeld, allereie er i ein vanskeleg situasjon. Departementet meiner det også er positivt at elevar med behov for ekstra opplæringstid reelt sett får same høve som andre elevar til å velje privat skole. Desse elevane ville antakeleg ikkje velje privat skole dersom dei må gå over til offentleg skole etter det tredje året, sjølv om det i utgangspunktet er eit ønske frå eleven og dei føresette å søkje seg til ein privatskole. Alle høringsinstansane som har uttalt seg om forslaget, støttar vurderingane frå departementet. Fleire framhevar spesielt at det er viktig for at elevane kan fullføre opplæringa, og at mange av dei elevane dette gjeld, allereie er i ein vanskeleg situasjon. I samsvar med høringsutkastet legg departementet etter dette fram forslag om at retten til utvida tid blir lovfesta i privatskolelova § 3-3 fjerde ledd. Link til KDs pressemelding

SPØRSMÅL OM HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til kunnskapsministeren Besvart: 11.04.2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen Spørsmål Arve Kambe (H): Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) tilbyr et vidt spekter av idretter og fag og har 240 idrettselever skoleåret 2010/11 og driver i helt nye skolelokaler. Skolen har sendt inn søknad om Toppidrettsmidler til Kunnskapsdepartementet og er kommet i mål med å innfri Olympiatoppens kvalitetskriterier. Idrettsforbundet skal avgi sin innstilling snart. I fjor ble Tromsø bevilget midler over statsbudsjettet under forutsetning av at de ble godkjent av Olympiatoppen. Kan lignende praksis brukes for HTG? Begrunnelse I statsbudsjettet blir det gitt tilskudd til private toppidrettsgymnas på kap. 228 post 79 Toppidrett. Målet med ordningen er å bidra til at de skolene som er omfattet av ordningen, kan legge bedre til rette for at toppidrettsutøvere kan kombinere trening med videregående opplæring. Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) tilbyr et vidt spekter av idretter og fag og har 240 idrettselever skoleåret 2010/11 og driver i helt nye skolelokaler. Skolen har skolen har tilbudt idrettsfag siden 1997. Prognosen for neste år er oppgitt å være 260 elever. HTG sin søknad om toppidrettsmidler ble feilsendt til Utdanningsdirektoratet våren 2010. Der ble den liggende i flere måneder før de gav beskjed til HTG om at rett adresse var Kunnskapsdepartementet. Søknad ble dermed sendt til Kunnskapsdepartementet på nyåret 2011 med følgeskriv fra skolens ledelse. Olympiatoppen skal nå sende så sin vurdering og anbefaling av HTG til Idrettsforbundet som igjen gir sin innstilling til Kunnskapsdepartementet. Prosessen er blitt noe forsinket grunnet svikt i kommunikasjon mellom skolen og Utdanningsdirektoratet, og saken ble liggende i direktoratet uten at skolen ble tidsnok oppmerksom på at Kunnskapsdepartementet var rett instans på dette tidspunkt i prosessen. Etter hva jeg er blitt opplyst fikk en tilsvarende skole i Tromsø bevilget midler over statsbudsjettet under forutsetning av at skolen og tilbudet ble godkjent av Olympiatoppen. Grunnen var at man kunne dermed planlegge for neste skoleår, skolen visste at den fikk Toppidrettsmidler og man hadde en så god dialog med Olympiatoppen at man regnet med godkjenningen kom etter hvert. Jeg håper derfor kunnskapsministeren kan hjelpe elever, ansatte og skole og gi tilsvarende løsning for HTG; nemlig at søknad om spillemidler innvilges fra januar 2012 skoleår under forutsetning av godkjenning fra Olympiatoppen og Idrettsforbundet. Kunnskapsministeren sa i den muntlige spørretimen den 3. mars 2010 følgende på spørsmål fra undertegnede: "Det er to ting som skal til for at Haugesund Toppidrettsgymnas skal kunne få statlig støtte. Det ene er at de godkjennes av Norges idrettsforbund, og det andre er en budsjettsak. Det er altså ikke en regelstyrt ordning på kap. 228 som automatisk utløser et tilskudd, men en budsjettsak som tar utgangspunkt i de rammene som Stortinget vedt http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=50057

VELLYKKET LANDSMØTE 2011 Deltakerne ved årets landsmøte gjennomførte et hektisk program i de 3 dagene samlingen varte. Det ble en fin blanding av sosiale og kulturelle opplevelser, politiske diskusjoner, lederfaglige foredrag og organisasjonsmessige arbeidsoppgaver. Dette var det 39. landsmøtet, og underveis ble det allerede utvekslet ideer for hvor og hvordan 40-årsjubileet skal markeres neste år. Akademiet Drammen

NFFL MØTTE PÅ HØRING I KOMMUNALKOMITEEN I forbindelse med høringen om statsbudsjettet og overfaøringe av fagskolene til fylkeskommunene, har NFFL levert følgende uttalelse til komiteens medlemmer: VEDR. FAGSKOLEFINANSIERING OG FORVALTNINGSREFORMEN NFFL organiserer 3 kategorier av fagskoler og fagskoleutdanninger: 1. Skoler og utdanningstilbud som er nyskapt som følge av fagskoleloven og NOKUT-systemet for godkjenning av slike utdanninger 2. Skoler og utdanningstilbud som tidligere hadde utdanningsstøtte i Statens Lånekasse, men som fra 2007 ville miste denne, hvis ikke utdanningen var godkjent av fagskoleloven eller privatskoleloven. På grunn av ”frysloven” i 2005 var i praksis det eneste alternativet å søke fagskolegodkjenning, selv om flere av skolene mest logisk hørte hjemme på nivået for vgs. 3. Skoler med tidligere godkjenning etter kap. 6A i privatskoleloven, som har blitt anbefalt å søke fagskolegodkjenning, med forsikring om at de vil får beholde sin finansieringsordning (75 % statsstøtte) som fagskoler For NFFL er det viktig å fremheve at alle fagskolegodkjenninger er nasjonale. Private fagskoletilbud har hele landet som opptaksområde, og dette forutsetter finansieringsordninger som likestiller studentene på et nasjonalt nivå. NFFL mener at forslaget til statsbudsjett ikke følger opp vedtak som er gjort av Stortinget vedr. forvaltningen av fagskoleområdet. Vi viser til følgende vedtak og flertallsinnstillinger: Innst. S. nr. 166 (2006-2007) i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn - regional framtid: ”Flertallet viser til at Regjeringen foreslår å overføre ansvar for drift og finansiering av fagskoleutdanningen til regionene. Flertallet er enig i dette og legger til grunn at finansieringen av fagskolene seinest må gjennomgås i forbindelse med en slik overføring.” NFFL kan ikke se at forslaget til statsbudsjett for 2010 inneholder en forsvarlig gjennomgang av finansieringsordning for fagskoleområdet. Det foreligger ingen analyse av finansieringsbehovet av NOKUT-godkjente fagskoleutdanninger, og der er ingen signaler til regionale myndigheter om forvaltningsrollen overfor fagskolene. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om endringer i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning Innst. O. nr. 89 (2006-2007) ”Flertallet viser til at departementet foreslår å avvikle kapittel 6A i forslaget til privatskolelov, jf. Ot.prp. nr. 37 (2006-2007). Departementets intensjon er at 6A-skolene fortsatt skal kunne godkjennes og drives med tilskudd, men at lovhjemlingen av godkjenning og tilskudd foreslås overført til andre skolelover som må tilpasses det nye skoleslaget, for eksempel den nye privatskoleloven eller fagskoleloven. Flertallet forutsetter at 6A-skolene beholder like gode rammebetingelser i de lovene de kommer inn under. Dette innebærer blant annet at skolene beholder mulighet for fremtidig tilskudd for faktiske elever begrenset til det elevantallet de i dag har godkjenning for.” NF Komiteinnstillingene

NORGES ELDSTE HJELPEPLEIERSKOLE ER NFFL-MEDLEM Oslo Sanitetsforenings Hjelpepleierskole er Norges eldste hjelpepleierskole, og skolen derfori lang erfaring når det gjelder utdanning av hjelpepleiere. Det er en liten skole som kan by på et fleksibelt og godt læringsmiljø, som vi mener er enestående i skolesammenheng. Vi har høyt kvalifiserte lærere i alle fag. Hjelpepleierskolen er privat, og eies og drives av Oslo Sanitetsforening. Skolen har 10 ansatte og godkjent elevtall er 60 pr. år. Les mer om denne skolen

Designinstituttet er et nytt NFFL-medlem Designinstituttet ble medlem i NFL i 2006. Skolen gir grunnleggende undervisning i design og formgivning. Utdanningen retter seg inn mot videreutdanning og er en forskole til opptak ved universitet og høgskoler med fag som produktdesign, kommunikasjonsdesign, grafisk design, interiør- og møbeldesign, og ulike designrelaterte ingeniørstudier. Utdanningen er normert til 1 år. Les mer om skolen

DET NORSKE SAMFUNNET TRENGER MER MANGFOLD MANGFOLD OG FRIHET STIMULERER KVALITET hvis ressursene brukes fordomsfritt og målrettet NFFL har tro på et utdanningssystem som · har tydelige opplæringsmål, i et livslangt læringsperspektiv · har evne og vilje til å etterprøve resultatoppnåelse for hver elev · legger ”hele mennesket” til grunn for læringsarbeidet · stimulerer til nytenkning og nyskaping · stimulerer lærerne til å yte sitt beste · setter samme krav til alle skoleeiere, både offentlige og private · gir foreldrene og elevene rett til selv å velge skole og læringsmiljø · har solide forvaltnings- og støttesystemer som gir den enkelte elev og foresatte tilstrekkelig veiledning og motivasjon i opplæringsarbeidet · datostempler alle læreplaner, for eksempel for 5 år, slik at det pedagogiske utviklingsarbeidet blir en rullerende og integrert del av utdanningsarbeidet · sikrer at offentlige midler blir brukt effektivt og målrettet Derfor ønsker NFFL · læreplaner som setter mål og resultater i fokus, med stort pedagogisk handlingsrom for den enkelte skoleeier, skole og lærer · lærerutdanning på masternivå (5-årg) og obligatorisk etterutdanning hvert 10 år · stykkprisfinansiert skoleplass, med tilleggssatser for elever med definerte funksjonshemminger eller lærevansker · egne basistilskudd til lokaler og utstyr · regler som sikrer alle skolebygg ressurser til ulike opplærings og kulturaktiviteter også utenom ordinær skoletid. · at støtte til husleie skal beregnes med grunnlag i markedspris, for å sikre offentlige og private huseiere midler til vedlikehold av en god miljøstandard · likeverdige tilsynsordninger for offentlige og private skoleeiere Vedtatt av styret den 15.10.2006

MED RYGGEN MOT FREMTIDEN NFFL mener at forslaget til ny friskolelov er et forslag der regjeringen går ”med ryggen mot fremtiden”, og det avslører regjeringens egentlige holdning til mangfold og valgfrihet. Forslaget innebærer et samfunnssyn der de offentlige myndigheter skal ha rett til å definere hva som er normale og hva som er avvikende interesser og behov for enkeltmennesket. Forslaget synes å sette offentlig eierskap og forvaltning fremfor individets rett til selv å ta ansvar for egne valg og verdier. Utdanningspolitikken synes fortsatt å skulle være et område der offentlige myndigheters oppgave skal være å kontrollere og begrense, fremfor å samarbeide og stimulere til nyskaping og utvikling. NFFL finner det særlig besynderlig at friskoleloven må endres i restriktig retning fordi regjeringen vil satse på den offentlige skolen. Enda en gang brukes udokumenterte påstander om at friskoler vil føre til snevrere rammer for sosialt og kulturelt mangfold. Dette uttrykkes til tross for at forskningsrapporter som finnes om norske friskoler tyder på det motsatte. At mangfoldet er minst like stort innenfor friskolene, og at en reell valgmulighet for skole øker sjansene for at flere elever kan oppnå gode resultater av skolegangen. I stedet for å ta friskoler i bruk som et virkemiddel for økt kvalitet og lokal tilgjengelighet, med muligheter for å redusere frafallet i videregående skole, så vil regjeringen stoppe utviklingen av flere alternativer, med mindre de kan defineres som avvikende i forhold til offentlige skoler. NFFL er likevel glad for at etablerte friskoler og finansieringsordninger skal kunne opprettholdes, og at det etableres en overgangsordning for 6A-skoler som ønsker å tilpasse seg nye faglige krav og rammerinnenfor fagskoleloven. Vi finner det også positivt at regjeringen synes å innføre en finansieringsordning for fagskoler der også privat eide skoler kan oppnå statsstøtte.

4 NOROFFSKOLER ER DE NYESTE MEDLEMMENE I NFFL PÅ sitt møte 15. oktober tok styret i NFFL op 4 Noroffskoler som medlemmer. det gjelder de 4 mediegymnasene i Stavanger, Oslo, Fredrikstad og Kristiansand. Noroffskolene tilbyr videregående utdanning innen utdanningsprogrammet Medier & Kommunikasjon. Skolene innfører ny læreplan, Kunnskapsløftet, og tilbyr skoleåret 2006/2007 VG1, innen utdanningsprogrammet Medier og kommunikasjon. Kunnskapsløftet innføres for ett trinn av gangen http://www.mediegymnaset.no/forside.asp